Snart

Nå sitter jeg her på Braseth gård og det er bare 3 dager igjen..!

Magefølelsen er litt sånn ymse, kanskje litt av alt. Gleder meg, gruer meg, gleder meg, er litt nervøs, litt stressa og litt glad for at styret snart er over. Ja, jeg gleder meg til det er over. Eller til selve dagen da, for da er det ikke mer å styre med - da skal jo alt være ferdig og klart til å leves.

I dag har vi vært i kirka sammen med presten og øvd på å gå opp og ned kirkegulvet.
Akkurat nå sitter Hans i en krok og skriver på talen sin.
Mamma og pappa har akkurat vært på besøk her på Braseth for første gang.
To av brødrene til Hans sitter rett ved siden av meg og spiller ett eller annet forholdsvis voldelig pc-spill.
Foreldrene til Hans er på kjøkkenet og ordner og styrer med ett eller annet sånn som de pleier.
I morgen skal jeg og mamma plukke blomster til borddekorasjonene.

Været på lørdagen er meldt til 16 grader og overskyet med litt regn. Bare det ikke blir storm sier jeg... Men det hadde jo vært digg med litt varmere vær ja.

Nei nå kan lørdagen bare komme! Men jeg må ordne litt sånn smått først.
Torsdag...fredag...LØRDAG! Og så er jeg jammen meg gift. Da er det alvor. :o)

Se her!

Jeg kan gjengi en del av teksten fra abc-nyheter.

"Brasilianske forskere har oppdaget det som trolig er en av de siste stammene som lever helt uten kontakt med omverdenen. Den ukjente indianerstammen ble fotografert fra luften i et av Amazonas-jungelens mest øde områder, skriver BBC på sine nettsider.

Bildene viser blant annet rød- og svartmalte mennesker som sikter på flyet med pil og bue.

Menneskene som ble observerte bor i stråhus i en lysning i skogen på grensen til Peru i et område som er under sterk press for illegal hogst.

– Vi fløy over området for å vise fram husene deres, for å vise hvem de er og for å vise at de virkelig eksisterer, forteller Jose Carlos dos Reis Meirelles fra den statlige brasilianske organisasjonen Funai.

Han forteller til nyhetsbyråene at arbeidet med å bekrefte indianernes eksistens er viktig for å ivareta deres interesser og gi dem beskyttelse.

Ifølge Meirelles ønsker man ikke å ta kontakt med disse stammene for ikke å true dem.

Det er et valg flere forskere bifaller.

Medlemmer av en hittil ukjent indianerstamme ble nylig oppdaget i Brasil. Stammen ble lokalisert i et øde grenseområde mellom Brasil og Peru. Foto begge bilder: REUTERS / Funai-Frente de Protecao Etno-Ambiental Envira / SCANPIX

Ifølge språkforsker Alexandra Aikhenvald ved LaTrobe universitetet i Melbourne er mange ursamfunns eksistens avhengig av at sivilisasjonen lar dem være i fred.

Til den australske tv-stasjonen ABC News sier Aikhenvald at dess mindre vi vet om ukjente stammer, dess bedre er det for dem. Historien har vist at kontakt med hvite ikke nødvendigvis fører noe godt med seg.

– Jeg er begeistret over oppdagelsen, ettersom det alltid er uhyre interessant å høre om nye folkegrupper som blir oppdaget. Men disse indianerne har trolig blitt fryktelig skremt når de ble fløyet over, forteller hun.

Det er kanskje ikke så rart at fly og helikoptre setter en støkk i mennesker som har levd helt isolert uten kontakt med den moderne sivilisasjonen.

– Det kan være at de flytter på seg fordi de føler seg truet av det de muligens tror er en gigantisk fugl, eller frykter at det er en invasjon på gang, spekulerer Aikhenvald.

Fortsatt lever omlag hundre stammer helt eller i delvis isolasjon fra den moderne verden. Over halvparten av disse isolerte stammene skal befinne seg i Brasil eller Peru.

Så sent som i november i fjor observerte forskere fra Perus direktorat for naturforvaltning et til da ukjent indianersamfunn i det øde området mellom Brasil og Peru.

Den gang oppdaget man 21 indianere – de fleste kvinner og barn."

Tenk at det fortsatt finnes mennesker der ute som lever helt isolert fra omverdenen..? Jeg er helt fasinert..!

Eksamenstida

I det siste har det stort sett gått i lesing (hvertfall litt) og møter med kollokviegruppa. Her ser du noen bilder fra det siste møtet der Victoria og Brit skriver videre på de felles tankekartene.



Innimellom har jeg gjort en del ting jeg synes er gøy. Kan jo ikke kjede seg selv om det er eksamenstid? Jeg har vært hos Kristi og hun har sydd videre på brudekjolen, mens jeg har vært prøvedokke. Vi har kommet et stykke på vei nå, og jeg tror det blir bra! :o) Bare den rekker å bli ferdig så... ;op

Jeg har vært på avslutningstur med bibelgruppa mi. Det ble en litt lenger tur enn det vi først hadde tenkt, fordi vi valgte å gå til et annet vann underveis. Men det var en kjempekoselig tur og jeg fikk grilla pølser på bål igjen. Det var en stund siden sist.

Seng

Nå har jeg kjøpt seng til Hans og meg. Tilbud på Jysk :o)

Får håpe Hans synes den er like god å ligge i som det jeg syntes...

Eksamenslesing

Eksamenslesinga er i gang igjen, men jeg klarer bare ikke å engasjere meg. Jeg er ikke en gang litt stressa. Ikke antydning til nervøs selv om det bare er 12 dager til. Jeg har nemlig større ting å se fram til som overskygger alt som handler om eksamen.

Nå begynner ting å legge seg på plass fram mot den store dagen. Akkurat i dag er det faktisk bare 50 dager til. Det går så fort! Men jeg skulle ønske det gikk fortere. Skulle ønske det var nå. Eller aller helst at jeg var ferdig med alt sammen. Eller kanskje ikke. Jeg gleder meg sånn, men jeg gru-gleder meg samtidig. Oooo...jeg er så spent!