For seint

Jeg kommer ofte for seint.
For seint på skolen, for seint på bibelgruppe, for seint på besøk, for seint til bussen...
Hvorfor skjer det gang på gang når jeg ikke vil det selv?

Dette er noe som ligger dypt forankret i meg og som jeg tror det vil være vankelig å endre. Allerede da jeg var liten og mamma maste på meg for at jeg skulle rekke barnehagen, sa jeg:

"Jeg kommer når jeg kommer..!"

Selv synes jeg ikke det er vanskelig å vente på andre (de få gangene det skjer). Jeg kan godt sitte i et rom og se rett ut i lufta uten å gjøre noe og være fornøyd med tilværelsen likevel. Jeg tror kanskje det er der det ligger. Jeg klarer ikke å føle empati med de som synes det er irriterende å vente. Jeg klarer ikke å leve meg inn i og riktig forstå deres irritasjon.

Verden går jo ikke under om man kommer 10-15 min for seint...
Tiden går ikke, den er.

Når vi er inne på ebay

Sjekk denne salgsteksten:

Look! This is a very beautiful Sexy Wedding dress/gown & bridesmaid. the style is very very special. From the pictures, you can see the item is a very good and high quality it's Very unusual! If you love it, please bid it! Please don't miss it! If you get it, you can wear it by yourself or you can send to your friends as a very good present! I believe your friends and you must very love it! Bid it with confidence! From now on ,If bids successfully, I will bestow friend elegant present gift to you . Come on , it belong of you! Wish you happy bid !!!!!

He he... Typisk for kinesiske selgere...herlig!

Ebay

Jeg har kjøpt en kjole på Ebay i dag. Man må jo finne på noe når man kjeder seg med skolearbeid til over ørene...

Slik ser den ut:

Du kan jo kjøpe kjole du også? Gå inn her. Budene starter som regel på 0.99 dollar :o)

Jeg har også lagt inn bud på denne:

Jeg liker ebay :o)

Min barndomsdrøm...

Fysisk fostring

Å trene eller ikke trene - det er spørsmålet.

Å trene alene er ikke spesielt gøy. Helt greit, men det blir ofte mange utsettelser fordi man ikke har noen andre enn seg selv å imponere.

Å trene sammen med noen derimot. Det kan kanskje være like vanskelig å følge planen, men da har man hvertfall noen man må ta hensyn til. Den andre forventer noe av deg. Det krever jo sitt. Da må man jo prøve å imponere litt.

Mose

Her sitter jeg da...mutters aleine...ensom og forlatt for 4 mnd...

Ting som skjer:

• Rotet bygger seg opp rundt meg, jeg lurer på om de ruster opp til kamp
• Hybelkaninene vokser seg store og sterke, og blir flere for hver dag...
• I den øverste hylla i kjøleskapet (den jeg (heldigvis) ikke rekker opp til) er det noe i en ildfast form som jeg har glemt hva var, som antageligvis har begynt å gro...

Så jeg har jo litt å følge med på.

Jaa...så det

Livet er rare greier. Den ene dagen er man der både følelsesmessig og fysisk. Og neste dag er man et helt annet sted på alle områder...

Det er så uoversiktlig det hele. Hvis man ikke følger godt nok med hele tiden, kan man fort dette av. Hvertfall når det er så mørkt, for da ser man jo ikke hva som kommer heller. Plutselig er det bare der og man blir liksom litt forfjamset.

Rett og slett.

Hans blogg

Hans har fått seg blogg! (WOW, det hadde jeg aldri trodd!)

Følg den her.

Flere bilder fra Uganda

Her er utsikten fra der jeg bodde i Kampala. Det var jo et slott i forhold til det jeg hadde forberedt meg på.

Man kan virkelig bli lurt av tallene og føle seg fryktelig rik...

Jeg fant en fjern, men veldig familielik, slektning av Rolf ved utedoen i landsbyen!

Å være rar og interessant bare fordi man har en annen hudfarge var rart å oppleve.
"Muzungu!!! How are you?"

Noen bilder fra Uganda

Jeg bodde noen dager i en landsby, der vi ble godt tatt i mot og tatt vare på av alle innbyggerne.

Jeg sov noen netter i en leirhytte sammen med venninna mi! Det var svalt og herlig i motsetning til de nymoderne murhusene med blikktak.

Vi fikk oppleve hva Afrikanske skyer har å by på.

Julestria i Kampala var jo en opplevelse i seg selv. Her gjaldt det å klemme seg fram hvis man skulle noe sted.