Stress

Nå for tida er jeg litt stressa. Hvis du møter meg og jeg ser helt tom ut i blikket er det sikkert fordi jeg går igjennom almanakken min oppi hodet mitt, og tro meg; da er det ikke plass til mer mellom tannhjulene...

En venninne spurte meg i dag om jeg kunne tenke meg å være med henne og kjøre, når hun skal kjøpe seg varmeovn til rommet sitt. Jeg gikk gjennom kalenderen og fant ut at jeg kanskje kan presse det inn torsdagen i uke 42 (nå er vi altså i begynnelsen av uke 40), for da ser det hvertfall ut som om det er et liiite opphold i planlagtheten. Hun ga opp og spurte meg heller om hun kunne få låne bilen og kjøre selv...

Ja, jeg er altså ganske opptatt og ganske stressa framover nå, så bær over med meg om jeg spør deg de samme spørsmålene 4 ganger...eller vent litt...det er kanskje ikke noe nytt egentlig. Det er jo bare vanlig Mettepraksis. Men jeg blir hvertfall veldig glad dersom noen enten gir meg en klem i ny og ne, eller hiver seg over meg og prøver å løfte bort noen av steinene fra ryggen min, ved hjelp av litt knaing. Sånt hjelper!

Jeg gleder meg til uke 2, jeg...