Jeg kommer ofte for seint.
For seint på skolen, for seint på bibelgruppe, for seint på besøk, for seint til bussen...
Hvorfor skjer det gang på gang når jeg ikke vil det selv?
Dette er noe som ligger dypt forankret i meg og som jeg tror det vil være vankelig å endre. Allerede da jeg var liten og mamma maste på meg for at jeg skulle rekke barnehagen, sa jeg:
"Jeg kommer når jeg kommer..!"
Selv synes jeg ikke det er vanskelig å vente på andre (de få gangene det skjer). Jeg kan godt sitte i et rom og se rett ut i lufta uten å gjøre noe og være fornøyd med tilværelsen likevel. Jeg tror kanskje det er der det ligger. Jeg klarer ikke å føle empati med de som synes det er irriterende å vente. Jeg klarer ikke å leve meg inn i og riktig forstå deres irritasjon.
Verden går jo ikke under om man kommer 10-15 min for seint...
Tiden går ikke, den er.
Ny balkongsesong i farta!
for 17 timer siden
3 kommentarer:
Hm.. Ja kjenner til problematikken.. Det er ikke alltid like lett å beregne tiden. I og for seg er det heller ikke no problem å vente 10 min, med mindre man skal videre, eller det går ut over noe annet eller ja.. Er vel noe med respekt for andres tid.
Jeg vil vel kanskje ikke anbefale deg å komme så mye for sent i jobbsammenheng, med venner som kjenner deg, ok..
Du skul ha vore misjonær veit du Mette:) både i Afrika og Sør-Amerika e d ikkje uhøflig å komme for seint:) (ta d me ro, kjennne dæ jo no ette 7 år, så har lagt inn 15 min overtid på forhånd når du ska komme:))
Du skulle budd i Nicaragua Mette....her bruke di "hora nica" (nica tid) som oftest kommer de 30 min for sent, som oftest en time...:p la vida tranquila!! :D
Håper du har det fint Mette!!
Legg inn en kommentar