Kattepus

Da vår stakkars lille Otto ble påkjørt ble huset så fryktelig tomt...

Det gikk ikke så lang tid før vi fant ut at vi var nødt til å få oss en ny katt. Letingen begynte og vi fant ut at denne gangen ville vi ha innekatt - vi ønsket ikke å utsette enda en katt for den skumle veien. Jeg leste meg opp på hvilke katter som kunne godta innetilværelsen, og vi fant ut at det ville være best å finne en rasekatt. Valget falt på en burmeser. Burmesere sies å skal være som "kattenes hund".

Her er vår lille burmeserpus Mikke

Han var et lite spinkelt knøtt da han kom, men det tok han bare et par minutter å bli trygg på det nye hjemmet,og så løp han rundt som om han eide hele verden.
Og en så superkosete og supersosial katt har jeg aldri møtt. Da vi hentet han hos oppdretter satt han på fanget mitt hele kjøreturen hjem. Han malte og koste seg hele veien.
Han kan være litt klengete. Han skal helst ligge inni genser'n din når han skal sove. Og han vil være med på alt som skjer - bortsett fra når vi støvsuger. Han løper full av forventning til døra når det ringer på og det er tydelig at han stortrives når vi har besøk. Og han bare digger å ha besøk av barn.
En annen søt ting er at han maler nesten hele tiden. Før han kom til oss skulle dyrlegen ta en sjekk på alle kattungene og bl.a. høre på hjerterytmen, men med Mikke fikk han ikke lyttet. Mikke koste seg så fælt med oppmerksomheten, at dyrlegen ikke fikk han til å slutte å male. 

Fordi burmesere har kort og tynn pels (de mangler den dunete underpelsen) var det visst litt kaldt her hos oss for lille Mikke. De første dagene satt han og ventet på meg på badet, mens jeg stelte meg og så la jeg merke til at han satt og skalv litt. Stakkars pusen var visst litt frossen av seg, så jeg satte i gang med å hekle en liten ullgenser til dyret. :o) Han ble veldig søt, og ser litt ut som en gammel bestefar med vest. Han er ikke akkurat overbegeistret for å ta den på seg, men når han først har den på ser det ut til å være godkjent. Han slipper hvertfall å fryse.

Lille Mikke viste oss raskt hvordan man skal leke. Han fikk overta noen av Ottos gamle leker, og spesielt den lille Ikea-musa falt i smak. Når vi kaster den løper Mikke av gårde for å hente den og jammen kommer han tilbake med den som en liten valp. "Kattenes hund" ja.

Mjauingen hans er et kapittel for seg. Han mjauer ganske mye, men det er lyden som er det rare.

Først trodde vi det var noe galt med han.

Hver gang han mjauet hørtes det ut som om han hadde vondt et eller annet sted. Men etter å ha sett noen videoer på youtube og blitt litt mer vant til pusen, skjønte vi at det var en lyd vi måtte leve med. Her kan du se litt om rasen og høre lyden.

Og her kan du se Mikke i aksjon. :o)