Det var faktisk så vidt jeg orka å gå opp trappa...
Jeg måtte bare legge meg og slappe av. Sove litt. Se litt i taket. Bare være stille.
Det hjalp ikke stort. Jeg var fortsatt helt slått ut da jeg bestemte meg for å ikke sove mer, før til kvelden.
Da jeg våknet i dag var jeg fortsatt helt tom. Det kjennes ut som om jeg godt bare kan stå helt stille, rett opp og ned, og bare stå her i timesvis uten å bevege meg. Det virker fristende. Jeg har aldri følt meg så tom før...
Håper det går over snart.
"Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke." Jes 40,29.
1 kommentar:
Ja, praksis tar på! Håper du får ladet deg oppigjen snart! Tar vel litt tid å vende seg til praksistilværelsen kanskje!! Lykke til!
Legg inn en kommentar