Tomme mareritt

Jeg er fortsatt ganske så tom...
Og i natt hadde jeg mareritt. Igjen. Om bryllupet. Det høres jo ut som om jeg gruer meg eller noe, men jeg gleder meg jo helt vanvittig mye, og det er vel derfor jeg er så ekstra nervøs også. Så nervøs at det sniker seg inn i drømmene mine.

"Hans og jeg hadde dratt til et hus ute i skogen for å gjøre oss i stand på selve dagen. Jeg sto forran speilet, men ingen frisør eller sminkør kom, så jeg måtte gjøre det selv...ikke så veldig bra resultat kan du si. Da så jeg plutselig opp på klokka. Av en eller annen grunn hang den slik at 3-tallet pekte rett oppover. Vielsen skulle være kl 12. Klokken nærmet seg 12 og jeg ropte til Hans at han snart burde dra til kirka. Da så jeg ut vinduet og nede i hagen så jeg at mamma løp rundt og lette etter oss. For siden klokka var dreid på veggen, var ikke klokka snart 12, men snart 3...og vielsen skulle ha vært for tre timer siden...Jeg begynte og skrike..! Hyle altså. Og så bråvåknet jeg."

Dette er som sagt ikke det første marerittet jeg har hatt om temaet. Men denne gangen hadde jeg hvertfall på meg både sko og kjole, så det er vel på en måte en forbedring.

...Jeg er jammen glad for at jeg bare skal gifte meg én gang...