Rundtur i Egypt

Etter å ha vært i Kairo i 2 uker tok vi oss en skikkelig ferie og dro på rundtur i Egypt. Først tok vi nattbussen ned til Luxor...ca 10 timer. Litt sliten når vi kom fram da ja. Vi fikk oss en taxi som kjørte oss til et sted ved Nilen fordi vi skulle ta ferja over til andre siden hvor vi skulle bo. Da vi gikk ut av taxien skjønte vi ikke hvilke av båtene som var ferje og ikke, så vi tusla litt rundt før vi fant ut at vi måtte ta en taxi til for å komme til ferjekaia. Vi satte oss inn etter å ha fått en latterlig høy pris (ingen av oss var opplagt nok til å gidde å prute). Så kjører taxien rundt et kvartal og tilbake igjen på omtrent akkurat samme sted som vi ble plukka opp og der ser vi skiltet til ferja. Taxisjåføren må ha trodd vi var helt korka og utnyttet det med glede...

Vel framme i Luxor sov vi på et utrolig koselig, billig, bed & breakfast sted med takterrase med utsikt over Nilen og sol og varme. Satt i grunn mest pris på varmen som sola ga for det har vi ikke hatt mye av uti ørkenen ved Kairo.



Vi var innom Kongenes dal og titta inn i noen av gravkammerene. Egypterne hadde virkelig mye rart for seg før i tiden.
Det var litt artig at det fortsatt er masse folk som driver utgravninger midt mellom alle turistene. Føles litt mer aktuelt å være der.

Her er tempelet Hatshepsut. Utrolig rart å prøve å forestille deg at dette har vært omgitt av en stor eksotisk hage en gang i tiden...

Noe av det beste med Luxor var turen i varmluftsballong for å se soloppgangen! Fantastisk!



Og her er solnedgangen fra Luxor:

Så dro vi videre til Sinai. Nattbuss til Hurgada og ferje derfra til Sharm El Sheik.

En liten digresjon: For å rekke nattbussen til Hugada måtte vi ta taxi til sentrum. Siden vi var litt seint ute speeda taxisjåføren opp noe helt sinnsykt. Vi kjørte på en liten ala grusvei og fyren kjørte i sikksakk mellom de andre bilene i opptil 140 km/timen..! Jeg var heeelt sikker på at vi skulle dø alle sammen. Holdt på å få angstanfall...måtte ta meg sammen for å ikke begynne å hyperventilere eller gråte. Får flashback til ulykka i Tyrkia også. Skikkelig ekkelt!

Planen var egentlig å bli i Sharm et par dager, men etter å ha lest oss litt opp på Lonely Planet fant vi ut at det fantes et bedre sted litt lenger nord-øst for Sharm som heter Dahab.

Taxien dit tok ca en time og han kjørte også i opp til 140 km/timen, men som du ser var det en smule bedre veiforhold her, så det gikk greit. Her hadde det nok vært en opplevelse for mange gutter jeg kjenner å fått testa bil. :op

Vi brukte et par dager i Dahab og bare solte oss, spiste, slappet av, slåss med katter om maten, snorklet, shoppet, prutet, røkte vannpipe og virkelig sløvet. Her bodde vi på et fint 5-mannsrom for ca 35-40 kr natta.

Jeg måtte jo opp på Sinai-fjellet når jeg først var i nærheten, så vi brukte en natt på det. Vi kjørte bort til foten av fjellet om kvelden og gikk opp i mørket. 800 m stigning og den siste delen opp av 750 trappetrinn... phu. Men min meget utrente kropp var det litt av en ferd. De siste trappetrinnene gikk jeg kun på viljen for å si det sånn.

Da vi kom opp viste guiden (som forøvrig hadde gått opp det fjellet ca 2800 ganger! Og han var ikke særlig mye eldre enn meg. Han begynte som guid da han var 9 år) oss en stein som så ut som den hang i løse lufta hvor vi kunne sitte og se soloppgangen. Det minnet meg om prekestolen. Så satt vi der ute på stupet og så sola farge fjellene røde, mens vi spiste litt frokost under de kamelluktende teppene vi hadde leid ved siste stoppested.


Venninna mi spurte om jeg hadde følt meg nærmere Gud da jeg satt der (siden det er et hellig fjell og sånn), men Egypterne har en lei vane med å høre på arabisk musikk på mobilene sine - uten høretelefoner..., så det var litt for lite stillhet til at jeg fikk noe særlig tid til å lytte til Gud desverre... Men selv om soloppgangen var nydelig klarte jeg ikke å la være å tenke på, mens jeg satt der, at jeg faktisk skulle klare å karre meg ned det fjellet også. Og da skulle vi attpåtil ta den veien med 3800 trappetrinn...

Ja...så jeg var litt støl dagen etter kan du si.
Men det var en flott opplevelse.
Og jeg fikk se den brennende busken til Moses også. En hengebusk. Jeg har alltid sett for meg en oppoverbusk, men det var en hengebusk.

Vi to taxi "hjem" til Kairo på kvelden i går. Vi holdt på å krasje én gang, men de siste timene kjørte han som et svin, så jeg måtte bare huke meg ned i setet sånn at jeg ikke kunne se over kanten på setet forran meg - for å spare hjertet...
Men: Jeg lever fortsatt!