Å drømme i drøftingsform

I dag la jeg meg kl 11 om morgenen. Det var godt å sove litt igjen etter et døgn nesten inni pc-skjermen. Ja - oppgaven ble levert i dag! Etter et par timer på lading våknet jeg av en ubehagelig følelse. Jeg hadde akkurat drømt i drøftingsform... Sett alt fra alle sider, satt ting opp mot hverandre, og brukt masse energi på formuleringer... Visste ikke at hjemmeeksamener nesten kunne gi mareritt...
Nå er jeg hvertfall ferdig! Og godt er det. Tror jammen ikke det her har vært bra for meg.

Er jo helt alene nå som Hans er borte, og da er det kanskje ikke så utviklende for den sosiale IQ'n å isolere seg med nesa nedi bøker og artikler i nesten en måned. Jeg har kjent forfallet. Når jeg treffer mennesker jeg til og med kjenner er det litt vanskelig å vite hvordan jeg skal oppføre meg. Det føles litt som om noen basale sosiale ferdigheter har blitt presset ut med inntaket av pensum...

Får håpe det tar seg opp. Nå kommer jo snart Hans hjem, så da kan jeg øve meg litt på han, før jeg utsetter andre for mitt lite sosiale vesen.