Andre og tredje dag

Dag 2:
Dagen startet med oppstilling på plassen. Gruppa mi stilte pent opp i militærstil, selv om vi egentlig ikke trengte det. Kurslederen vår er en dame i 40 åra, som ikke har vært i Sivilforsvaret mer enn noen måneder selv. Så det er ikke spesielt strengt med noe som helst.

Første bolk gikk med til å ta alt utstyret ut av en stor bil, for så å koble masse brannslanger. Dette hadde jeg hørt om, og var litt spent på om jeg skulle få det til. Jeg klarte ikke å løfte de tyngste 25 meter lange slangene, men koblingene fikk jeg til greit. Da vi hadde stafett med 4 lag der én og én skulle koble til, og så fra alle slangene hvert lag hadde lagt ut, vant laget mitt med god margin. Så jeg kan jo ikke ha gjort det så ille..

Etterpå hadde vi noen timer med teori. Skadestedstaktikk og hvordan forhindre ulykker.

Fisk, god sådan, til middag. Kveldene her kan nok bli litt langsomme. Denne kvelden gikk jeg en tur ned til Mjøsa alene. Herlig å få være litt alene med Gud :)

Dag 3:
Startet dagen med oppstilling ute på plassen og rominspeksjon. Ikke noe værre enn at kurslederen sjekket om det var tomt på gulvet sånn at vaskedamene kan komme til uten å måtte flytte på noe, og at søpla var tømt.

Når vi står sånn på oppstilling og jeg ser hvor ivrig gruppa mi er på å stå rett og på rekke og sånn selv om ingen har sagt at vi trenger å stå sånn, kan jeg ikke å la være å tenke på hvordan disse menneskene (inkludert meg) ville klart seg i en situasjon tilsvarende Tyskland på 40-tallet. Hadde vi gladelig ønsket et sånt rigid ordenssystem velkommen..? Da vi gikk over plassen gikk jeg med vilje (som den eneste) snarveien over plenen, for å kompensere litt mot konformiteten. Det føltes godt.

Dagen besto for det meste av opplæring i førstehjelp. Litt teori og litt praksis på både dukker og hverandre. Fikk vært en tur på depotet for å få en litt større bukse (større ja faktisk). Fikk nemlig så vidt plass til middag i den jeg hadde fått utdelt. Fikk også utlevert en enkel grå ull-buff som blir god å ha nå i november. Dagen gikk ganske fort, men kvelden blir nok litt lang. Tv-titting og hekling på messa i kveld tenker jeg.

Første dag

Da jeg kom hit i dag tidlig fikk jeg spist meg litt frokost i matsalen, der jeg satt meg sammen med noen jenter som viste seg å være veldig koselige.  Da vi møtte opp til undervisning kl 8.00 ble vi delt inn i to grupper fordi Sivilforsvaret for tiden sparer penger ved å kjøre to grunnkurs samtidig. Samtlige av de koselige jentene fra frokosten ble ropt opp til den andre gruppa... Håper jeg klarer å bli kjent med noen i min gruppe etterhvert.

Da vi var delt opp og hadde gått til to forskjellige klasserom, fikk vi en gjennomgang av diverse skjemaer, før vi fikk gå og hente oss uniform. Det var nesten så vidt jeg klarte å bære den tunge kassa etter at de på depotet hadde fylt den opp med hjelm, vernemaske, 3 par sokker i forskjellig tykkelse, sko, ullsåler, lue/caps, 2 t-skjorter, 2 gensere, tjukk ullgenser, hette, pose/bag, bukse og jakke. Vi fikk utdelt de gamle, "flotte" uniformene som vi skal bruke mens vi er her, men som vi skal levere inn i bytte mot de nye når vi blitt kalt inn i distriktet. Enda så liten jeg er, hadde de jammen klart å finne noe som passa til meg! Buksa er kanskje til og med litt for liten (fikk nesten ikke plass til middagen), så den skal jeg prøve å få bytta i morgen.

Da vi hadde fått på oss uniformene, og noen så rarere ut enn andre, ble vi tatt bilder av sammen og alene. Smashing.

Resten av undervisninga gikk med på å sette oss inn i hva Sivilforsvaret er og hva det brukes til o.l. Etter å ha stått opp kl 04.00 i dag tidlig, er jeg ikke sikkert på om det var så mye av det som egentlig gikk inn til meg... Men, men. Jeg prøve hvertfall å se ut som om jeg fulgte med.

På slutten av dagen ble jeg endelig tildelt rom. De hadde ikke klart å finne nøkkelen til det rommet jeg skulle ha, så da jeg kom og spurte for tredje gang ga hun meg nøkkel til et annet rom. Nå bor jeg sammen med 3 damer fra Åsenfjorden.

Rommet er sånn at gangen er badet med to små rom på siden; dusj og wc. Noen skap under speilet og  to vasker. Inn neste dør er det en køyeseng på hver side av rommet, altså 4 senger, to dobbeltskap med nøkler, et bord og 4 stoler. Ikke spesielt moderne eller pent, men funksjonelt og greit. Jeg var forberedt på noe værre.

En koselig overraskelse så jeg da jeg redde opp senga mi i øverkøya. Oppå det ene skapet hadde noen glemt igjen en Smash-sjokolade! Halleluja! Takk til deg som la igjen den på rom 111!

Etter middag (overpepra lapskaus), gikk jeg og la meg. Var jo helt skutt. Klarte å sove over kveldsmaten... Har heldigvis et eple. Ja, og Smashen! Orka ikke å ta turen til messa (les: baren) etterpå. Får ta bli kjent biten en annen dag.

Kurs i sivilforsvaret

Som jeg har blogget om tidligere er jeg tjenestepliktig i Sivilforsvaret. På søndag drar jeg ned til Starum i nærheten av Gjøvik for å være på kurs der i 3 uker. Jeg gruer meg litt, men prøver å tenke at det sikkert blir gøy. Må jo være litt positiv, selv om hele Sivilforsvaret-greia ikke er noe jeg egentlig vil. Hans er på sin første Heimevern-øvelse akkurat nå, så vi blir visst en skikkelig "militærfamilie". Ja, ja... Sånn kan det gå. Noen må jo tjene dette landet.

Kattepus

Da vår stakkars lille Otto ble påkjørt ble huset så fryktelig tomt...

Det gikk ikke så lang tid før vi fant ut at vi var nødt til å få oss en ny katt. Letingen begynte og vi fant ut at denne gangen ville vi ha innekatt - vi ønsket ikke å utsette enda en katt for den skumle veien. Jeg leste meg opp på hvilke katter som kunne godta innetilværelsen, og vi fant ut at det ville være best å finne en rasekatt. Valget falt på en burmeser. Burmesere sies å skal være som "kattenes hund".

Her er vår lille burmeserpus Mikke

Han var et lite spinkelt knøtt da han kom, men det tok han bare et par minutter å bli trygg på det nye hjemmet,og så løp han rundt som om han eide hele verden.
Og en så superkosete og supersosial katt har jeg aldri møtt. Da vi hentet han hos oppdretter satt han på fanget mitt hele kjøreturen hjem. Han malte og koste seg hele veien.
Han kan være litt klengete. Han skal helst ligge inni genser'n din når han skal sove. Og han vil være med på alt som skjer - bortsett fra når vi støvsuger. Han løper full av forventning til døra når det ringer på og det er tydelig at han stortrives når vi har besøk. Og han bare digger å ha besøk av barn.
En annen søt ting er at han maler nesten hele tiden. Før han kom til oss skulle dyrlegen ta en sjekk på alle kattungene og bl.a. høre på hjerterytmen, men med Mikke fikk han ikke lyttet. Mikke koste seg så fælt med oppmerksomheten, at dyrlegen ikke fikk han til å slutte å male. 

Fordi burmesere har kort og tynn pels (de mangler den dunete underpelsen) var det visst litt kaldt her hos oss for lille Mikke. De første dagene satt han og ventet på meg på badet, mens jeg stelte meg og så la jeg merke til at han satt og skalv litt. Stakkars pusen var visst litt frossen av seg, så jeg satte i gang med å hekle en liten ullgenser til dyret. :o) Han ble veldig søt, og ser litt ut som en gammel bestefar med vest. Han er ikke akkurat overbegeistret for å ta den på seg, men når han først har den på ser det ut til å være godkjent. Han slipper hvertfall å fryse.

Lille Mikke viste oss raskt hvordan man skal leke. Han fikk overta noen av Ottos gamle leker, og spesielt den lille Ikea-musa falt i smak. Når vi kaster den løper Mikke av gårde for å hente den og jammen kommer han tilbake med den som en liten valp. "Kattenes hund" ja.

Mjauingen hans er et kapittel for seg. Han mjauer ganske mye, men det er lyden som er det rare.

Først trodde vi det var noe galt med han.

Hver gang han mjauet hørtes det ut som om han hadde vondt et eller annet sted. Men etter å ha sett noen videoer på youtube og blitt litt mer vant til pusen, skjønte vi at det var en lyd vi måtte leve med. Her kan du se litt om rasen og høre lyden.

Og her kan du se Mikke i aksjon. :o)

Norge-Latvia og tilbake

Da har jeg vært på skoletur/misjonstur i ca 3 uker. Det har vært spennende å møte masse nye folk og se hvordan de lever med Gud! Vi var først 10 dager på kjøretur sørover i Norge, før vi tok flyet til Riga, Latvia, der vi fartet litt rundt i Latvia i ca 10 dager. Gøy å se hva bønn fører til! Folk har blitt helbredet både fysisk og psykisk og Gud har møtt mange mennesker på denne turen. Vi har vært med på alt mulig: husmøter, konferanser, bønnemøter, stand på skole, skattejakt, gudstjenester, utdeling av mat, lovsangskvelder, vaffelsteking. Det har vært en bra tur som i tillegg til å ha satt mange i frihet, har utfordret meg og gjort meg mer frimodig. Gud er god!