Bestefar

Edmund, min kjære bestefar, ble nesten 75 år gammel.

Torsdag 24. april var jeg i bisettelsen i Oslo. Det var veldig, veldig trist, men samtidig en flott og verdig måte å si farvel på. En ærefull begravelse.

Bestefar betydde så mye for meg. Han var en sterk mann som man kunne stole på, og han og bestemor har alltid vært gode forbilder i forhold til ekteskap og kjærlighet. Jeg vokste opp med bestemor og bestefar som nærmeste nabo og det var alltid en trygg base når ting rundt kunne være vanskelig å takle.

Bestefar døde av kreft. Han var syk et års tid. På denne tiden fikk han mulighet til å lete etter mening med livet. Mening med døden. Og han fant veien. Det siste han sa til meg var at han hadde overlatt alt til Gud...
Det får meg til å tenke på røveren som hang på korset ved siden av Jesus og som sa:
"Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!" Jesus svarte: "Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis." (Luk 23, 42-43)

Det skulle så lite til. Jeg tror bestefar er hjemme hos Gud nå.
Der har han har fått hvile og lindring fra smertene.

Takk for alt bestefar! Håper vi sees igjen!