Frosset

I dag har jeg vært på teater med en i familien. Det har hvertfall alltid føltes som om hun og jeg er i familie... Det er sånn bare, uansett hvor lenge det er siden vi har sett hverandre... :o)
Godt å være sammen med henne igjen!

Teater ja.
Jeg var på en forestilling de kaller "Frosset".
Det handlet om en pedofil seriemorder, hva han hadde gjort, og hvordan det påvirket et av offrenes mor. Det var ganske sterkt.

Men det handlet også om hvordan man gjennom psykiatriske teorier kan ta fra den skyldige skylden. Det er jo ikke hans feil, han kan jo ikke noe for det, han som ble så misbrukt i barndommen. Han hadde jo ikke noe valg...

Sånn som han har vokst opp må han jo bare voldta og drepe små barn. Selvfølgelig er det sånn det henger sammen. Logisk forklaring. Ingen menneskelig ondskap. Ingen egoisme. Han er bare skapt av omgivelsene. Som en liten plastelinaklump uten egen vilje...

Fri vilje?