Dagen startet med oppstilling som vanlig, der vi fikk høre at vi skulle ha prøve i kartforståelse og kompass. Prøven viste seg å være litt dårlig organisert, noe som førte til at det tok veldig lang tid. Jeg var ferdig med prøven ganske raskt og sto heldigvis på denne med glans!
I timen etter fikk instruktøren veldig dårlig tid, siden vi kom så seint alle sammen. Hun skulle lære oss om pasienttransport - altså hvordan man løfter/ bærer pasienter som ikke kan gå selv. Vi fikk øve på mange forskjellige teknikker som var fine å kunne.
Etter en herlig, varm lunsj skulle vi ha øvelse i ettersøk. Vi ble delt i to grupper der den ene gruppa fikk ansvar for å starte ettersøk umiddelbart, mens min gruppe fikk ansvar for å pakke FIG-bilen og sette opp KO, med telt og det som hører til. Etter at vi hadde satt opp teltet fikk de fleste fra min gruppe også ansvar for ettersøk. Da vi var på andre teigen, inni en krattskog, fant min gruppe den savnede. Han (en dukke med navnet Tom I. Skallen) ble funnet omkommet med en avsagd hagle i munnen...
I helga tok jeg meg en tur til broren og svigerinna mi i Oslo. Der fikk jeg godt stell og godt selskap. Svigerinna mi og jeg svirra rundt i sentrum på lørdagen og var bl.a. innom Vigelandsparken og en sushi
restaurant. Kjempekoselig!
På søndagen gikk vi en flott, liten tur til det nærmeste vannet de bor ved, før vi spiste den beste ribba jeg har noengang har smakt. Svigerinna mi er så flink til å bruke krydder!
Da jeg skulle hjem sto jeg på en bussholdeplass og venta på - ja du gjetta riktig - på bussen tilbake til Starum. Akkurat da min buss skulle komme, stoppa en flybuss rett foran meg, og sannelig, før jeg klarte å plukke opp bagasjen min og gå til et mer synlig sted, suste bussen min forbi. Blæ! Jeg syntes det var fryktelig dumt at bussjåføren bare hadde kjørt forbi uten å stoppe ordentlig, så jeg fant nr hennes på tabellen og ringte. Hos det mennesket fikk jeg ikke noe medhold i at hun hadde kjørt urimelig fort forbi... At jeg hadde mistet bussen fordi jeg sto gjemt bak den andre bussen som akkurat hadde kommet så hun ikke så meg, og at jeg derfor ble nødt til å vente i to timer på neste buss, var mitt problem, fikk jeg klar beskjed om, før hun la på.
For å være sikker på å bli med den bussen som skulle gå to timer seinere, tok jeg t-banen ned til bussentralen. Den bussen var min siste sjanse den kvelden, og heldigvis tok den meg med tilbake til Starum, men det ble etter at alle der hadde lagt seg.
I timen etter fikk instruktøren veldig dårlig tid, siden vi kom så seint alle sammen. Hun skulle lære oss om pasienttransport - altså hvordan man løfter/ bærer pasienter som ikke kan gå selv. Vi fikk øve på mange forskjellige teknikker som var fine å kunne.
Etter en herlig, varm lunsj skulle vi ha øvelse i ettersøk. Vi ble delt i to grupper der den ene gruppa fikk ansvar for å starte ettersøk umiddelbart, mens min gruppe fikk ansvar for å pakke FIG-bilen og sette opp KO, med telt og det som hører til. Etter at vi hadde satt opp teltet fikk de fleste fra min gruppe også ansvar for ettersøk. Da vi var på andre teigen, inni en krattskog, fant min gruppe den savnede. Han (en dukke med navnet Tom I. Skallen) ble funnet omkommet med en avsagd hagle i munnen...
I helga tok jeg meg en tur til broren og svigerinna mi i Oslo. Der fikk jeg godt stell og godt selskap. Svigerinna mi og jeg svirra rundt i sentrum på lørdagen og var bl.a. innom Vigelandsparken og en sushirestaurant. Kjempekoselig!
På søndagen gikk vi en flott, liten tur til det nærmeste vannet de bor ved, før vi spiste den beste ribba jeg har noengang har smakt. Svigerinna mi er så flink til å bruke krydder!
Da jeg skulle hjem sto jeg på en bussholdeplass og venta på - ja du gjetta riktig - på bussen tilbake til Starum. Akkurat da min buss skulle komme, stoppa en flybuss rett foran meg, og sannelig, før jeg klarte å plukke opp bagasjen min og gå til et mer synlig sted, suste bussen min forbi. Blæ! Jeg syntes det var fryktelig dumt at bussjåføren bare hadde kjørt forbi uten å stoppe ordentlig, så jeg fant nr hennes på tabellen og ringte. Hos det mennesket fikk jeg ikke noe medhold i at hun hadde kjørt urimelig fort forbi... At jeg hadde mistet bussen fordi jeg sto gjemt bak den andre bussen som akkurat hadde kommet så hun ikke så meg, og at jeg derfor ble nødt til å vente i to timer på neste buss, var mitt problem, fikk jeg klar beskjed om, før hun la på.
For å være sikker på å bli med den bussen som skulle gå to timer seinere, tok jeg t-banen ned til bussentralen. Den bussen var min siste sjanse den kvelden, og heldigvis tok den meg med tilbake til Starum, men det ble etter at alle der hadde lagt seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar